Jess

Den siste tia har vi jobba, vært på ferie, misjonærmøte, på tur med venner, drevet med skolearbeid, og starta på siste måned av oppholdet her. Vi var på ferie på øya Sant Marie utenfor østkysten av Madagaskar, besøkte regnskogen, var i reptilpark og på lemurøyer. Det var en konge og avslappende ferie i et typisk ferieparadis, sammen med tre andre nordmenn. Så jobbet vi en uke sammen med jentene i hovedstaden, og dro på misjonærmøte i Antsirabe, der vi hadde språkkurs i starten. Vi har kost oss veldig i det siste og hatt den store brødbakedagen, hvor vi lagde to handleposer med rundstykker som vi spiser til frokost og kveldsmat. I dag er det tre uker vi skal hjem, og vi begynner å instille oss for hjemturen, men kjenner at vi ennå har ting vi vil gjøre her. For eksempel skal vi på en tre-dagers båttur til en avsidesliggende landsby som heter Bali. Vi har det veldig bra, og håper ennå å rekke å oppleve masse på de siste tre ukene. Her er en del bilder fra den siste tiden.

Arbeidet vårt

Vi har skrevet litt om arbeidet vårt den siste tiden til ulike aviser og blader. Så vi tenkte å poste det her også. Arbeidet vårt blir litt nøyere beskrevet.

“Vi er stasjonert i byen Mahajanga på Madagaskar, og bor og jobber på
senteret Shalom. Shalom er et vennesenter for kristne og muslimer hvor
det kommer studenter i puljer på rundt 30 om gangen og bor i tre
måneder for å ha forskjellig undervisning. Senteret er drevet av den
gassiske lutherske kirken FLM, som er i samarbeid med NMS. I løpet av
uke har vi mye ulikt program, og får prøvd oss ut i mange forskjellige
oppgaver. Vi starter uken med å hjelpe til rundt på området til
Shalom, hvor vi er assisstenter for gartneren og mater høner, planter
grønnsaker, og hjelper til med vedlikehold av hage og område. Deretter
har vi planleggingsdag og forbreder ulike oppgaver for resten av uka.
Vi har også fått oppgaven sammen med en norsk misjonær å lage en
nettside for senteret, som vi også skal ha undervisning for de ansatte
på senteret om hvordan blir brukt. Tirsdag er vi engelsklærere for
studentene på senteret, som er i alderen 25 år og oppover. Undervisningen
blir gjort via gassisk, som gjør at vi må bruke en kombinasjon av egne
gassiskkunnskaper og hjelp fra studenter som kan litt engelsk. Dette
er veldig interessant og vi har nesten alltid noen hyggelige timer
sammen med studentene. Videre har vi forbredelsesdag igjen, og jobber
videre med nettsiden til Shalom. Hver onsdagsmorgenen har vi
engelskundervisning igjen, denne gangen for de ansatte på senteret.
Dette er en mindre gruppe, og dem kjenner vi bedre, som gjør det
lettere for dialog og tilbakemeldinger underveis. På ettermiddagen har
vi tidligere vært med på lokale fotballtreninger, men har gått over
til å prøve å starte opp en CHRISC (christian sports contact) gruppe,
for ungdommer fra 13-18 år i den lokale kirka. Dette er noe som enda
er i oppstartsfasen, men også noe vi har veldig lyst å få til. På CHRISC gjør vi mye likt som en Krik-lokalagstrening. Vi har en rekke leker og Ballspill. Det er også fokus på andakten som er i midten av seansen, og er noe av det som er med på å gjøre CHRISC. Hver
torsdag jobber vi frem til lunsj som assisstenter til gartneren igjen
og med nettsiden til shalom, og har hatt litt undervisning og media
til de ansatte på shalom som skal ha ansvaret for siden. På
ettermiddagen går vi til døveskolen som ligger rett ved siden av
Shalom, hvor vi er sports- og kreativitetslærere. Elevene her er fra
5-17 år og med dem spiller vi sport, leker, og lager ting med hendene. De er veldig inspirerende å være med, og bidrar med masse morro.
Studiedagen vår er på fredag, og da benytter vi muligheten til å jobbe med oppgaver for Hald og leser pensum. Det er også muligheter for noen CHRISC-treninger denne dagen. Lørdager er vår fridag, hvor vi går til stranda, er med venner,
ser film og lignende. Siden Mahajanga ligger ved kysten er det flotte bade muligheter, som vi til stadighet har testet ut. Uka avsluttes med søndagsmøte i den lokale kirka, som
foregår på gassisk og kan vare til langt over 5 timer. Etter dette
leker vi med en gjeng lokale unger sammen med en amerikansk voluntør.
Vi føler at på bare seks måneder er det ikke så mye vi kan gjøre som
kan sette spor, men alikevel mener vi, og blir fortalt at mye av det
vi gjør alikevel er viktig. Engelsk er et lite utbredt språk på madagaskar, men likevel er det nødvendig for flere å kunne. Så det har kommet en rekke forespørsel om engelsk-grupper, som vi har måtte takke nei til. Ellers er mye av arbeidet vårt mer givende for oss, enn nødvendig for gasserne. Likevel har vi på noen punkter, som innen teknologi, noe kunnskap å videre formidle. CHRISC, som har vært vår store hjertesak, håper vi at har fått en bra start som det er mulig å bygge videre på. Vi har lært en del ting om å ta ansvar. Den lærdommen har vi fått igjennom det meste, men spesielt CHRISC har gitt oss gode erfaringer.”

Det er gang i Afrika

Da er jul, nyttår, Infield og ferie ferdig, og her kommer oppsummeringa.

Vi startet med en konge julefeiring der vi fikk besøk fra Kenya og Uganda i form av Margrete, Karoline, Solbjørg og Ingeborg. De kom frem til Mahajanga kvelden 21. og ble sjekket inn på hotell Manly Gas på Shalom. Gjensynsgleden var stor da vi endelig kom oss frem til busstoppen litt for sent som vanlig. Vi skulle egentlig også få besøk av Helene og Irmelin i Antananarivo, men på grunn av tyfoidfeber ble de igjen i hovedstaden og sendte de 4 vazahaene videre til oss. Julemiddagen ble Tacopai og gavene ble Tyfoidfeber, Hjernerystelse og urininfeksjon til 75% av gestene. Stakkars Ingeborg ble helt glemt. Juleevangeliet ble lest av Vegard og vi sovnet alle til tre nøtter til askepott på julekvelden.

Julekvelden

Nyttårshelga feiret vi på Ezra conference rett utenfor Nairobi, med flere andre Hald-studenter. Der fikk vi bli kjent ned flere kenyanske studenter og opplevd litt av den kristne kulturen. Noe som kan sies å være veldig forskjellig fra det vi var vandt med. For å finne ut av hva mer vi drev med, så kan dere se filmen fra det forrige innlegget. I området rundt Ezra fikk vi sett ville dyr som sebraer impaler, giraffer, kameler og gnuer bla. Så vi koste oss gløgg, og spesielt Vegard siden han fikk muligheten til å se masse kvalitetsfotball på tv-skjermen. (Det faktumet at Fulham vant en av kampene veide veldig opp!)

Infield var fest og baluba i lag med en konge gjeng. Programmet var ypperlig, med en blanding av undervisning, turer og masse skøy! En av de første dagene var vi i Mathare slummen. En slum hvor de bor rundt 500 000 folk på et lite areal. Dette var en spesiell opplevelse for oss to, siden vi aldri hadde opplevd noe slikt. Den gleden vi så i alle menneskene var stort å se. Samme dagen spiste vi også på etiopisk/eritreisk restaurant hvor alt ble spist for hånd. Enda en ny erfaring. Vi hadde også en spektakulær fjelltur til den tidligere vulkanen på Mt. longonot. En tur som absolutt var tilrettelagt etter våre interesser. For også denne gangen fikk vi sett flere dyr på nært hold. Imens Ole lekte nedi ei kløft i bakken med Jørund gikk Vegard, sammen med de staute haldingane Halvor og Døble, helt innpå noen av dyra. Kom på rundt 20-30 meter ifra giraffer og sebraer En awesome opplevelse! I løpet av resten av Infield fikk vi tid til fotball, volleyball, bading, god mat og alt annet som hører til når man er i godt lag. Her falt Ole for gruppepresset og tok endelig skjegget sitt sammen med Kristian og Bjarte. Men Vegard holder ut, og Ole er i gang på runde to.

Dagene etter Infield tilbragte vi i Tanzania, hos våre gode venner Døble og Bjarte. I lag med oss var også Team Act Now- Uganda (Halvor, Jørund, Marie og Camilla) og 50% av team Focus Uganda->Kenya (Solbjørg). Der hadde vi en særdeles flott tur til en foss som var omkranset av nydelig natur. Vi fikk også vært på Bank-safari i Arusha, og fikk sett alle de severdige bankene byen hadde å by på. Ellers ble det flere filmkvelder og masse skøy med flotte folk. Med andre ord alt man kunne ønske seg. Mens resten av gjengen skulle bestige Kilimanjaro, reiste vi tilbake til Focus Kenya for å overnatte der ei natt. Nyklipte og aldeles fornøyde dro vi dagen etter tilbake til Madagaskar.

Det var deilig å komme tilbake til Den kjære øya, og komme igang igjen med arbeidet. Ting begynner å få gang nå. Oppstarten av Chrisc er denne uka. Noe som vi har sett veldig fram til. Nettsiden vil det bli en del mer jobbing på, og vi har fått nye engelskelever. Så skal vi også leke med en god gjeng med unger hver søndag sammen med vår nabo Hannah fra statene. Masse å ta tak i, men det er jo det vi er her for, så vi koser oss. Nå er også tiden for juleshow her, og sist lørdag var på forestillingen til døveskolen. Det ryktes at det er flere andre julefester på vei. Myten om at jula varer til påske kan absolutt stemme etter hva vi har fått inntrykk av her. Tiden går fort og vi har under 3 måneder igjen. Om to uker til reiser vi på ferie til østre kanter av Madagaskar sammen med jentene fra Tana. Vi har også tatt tak i prosjektet om å bli bedre i å lage mat, og jobber hardt for å oppnå dette.

Her har vi en rekke utvalgte bilder som skulle fint oppsummere den siste måneden vår. Noen andre Hald-studenter har kanskje lagt merke til stjålne bilder, og vi takker for de.

Julekvelden

Juleevangeliet

Julemiddag: Tacopai

Godt mottatt julepresang

Blir dårlig med blogginnlegg for tida, men de kommer på sikt.. Her er en film fra nyttårskonferansen som Krisian og Bjarte lagde til gjengjeld

Kristian for CHRISC i Tanzania

Ezra er Focus Kenya (Fellowship of Christian Unions) sin årlige nyttårsleir, og vi var 20 haldstudenter samlet på Ezra i Nairobi, Kenya. Vi ble fortalt at vi skulle ha underholdning foran 1500 Kenyanere, og selvfølgelig valgte vi å synge blant annet Per Spelman 🙂

View original post

Me er på Infield no

Me tykjer det er veldig kjekt. 

Tenn lys…

Det er god gang på adventstiden og jula nærmer seg for fullt, også for vår del. Vi er nå nesten ferdig med arbeidet på Shalom for i år. De siste ukene har gått til tilnærmet vanlig uke. Sett bort fra at vi var på et spennende landbrukbesøk forrige onsdag. Vi reiste rundt for å se på treplantningsprosjekter og høre hvordan de drev driften. Det var meget interessant og vi fikk lære mye om noe vi kunnet riktig så lite om. Dette er relevant for oss, siden vi jobber litt med gårdsdrift, og er i faresonen for å kunne komme til å plante noe etterhvert. Været i Mahajanga har vært i drøyeste laget og oppimot 40 grader hver dag, men den seneste tiden har regn og lyn dukket fram, til stor glede for oss nordmenn. Uværet blir godt tatt i mot, og er det nærmeste vi kommer julestemning fra naturens side. Videre har Ole endelig fått investert i en kassegitar av ukjent kinesisk merke. Denne, sammen med ikke-pensum-relaterte bøker lånt av misjonærene Trond og Ingjerd, gjør godt.

Kjenner på den overveldende julestemningen

Vi har så smått begynt å komme i julestemning, i den grad det går an å komme i her nede. Bussene og butikkene begynner å fylles opp med pynt, og plastjuletrær selges på alle gatehjørner. Julemusikken runger regelmessig over kontoret, koret av to tonedøve nordmenn. Vi har også mekket egen adventsstake der kreativitet har vært stikkordet, og her er bildet. Stake nr 4 er ennå ukjent.

Melkekartong, pepsiboks og teip, men det funker bra 🙂

Det skal sies at vi har gått for de elementene vi hadde tilgjengelig og de har dannet en lysestake som tilfredsstiller på alle visuelle plan. Under lystenningene hver søndag så har sangen vært het tema. Vi har vært noe usikre på teksten og fant ut halvveis ute i sangen på andre søndag i advent at det faktisk var én sang som heter “Nå tenner vi det første lys” og en annen som heter “Tenn lys”… Drøyt. Men ikke frykt, vi har nå funnet løsningen på problemet i form av print screen på Ipaden til Vegard. Når det er sagt har vi blitt vannvittig gode på akkurat “Tenn Lys”. Så ingen grunn til å bli overrasket og imponert når adventstiden kommer neste år og vi får gang på den.

Den siste tiden har vi prøvd på å bake litt. Brød og julekaker har blitt laget med varierende resultat, men som oftest har det gått rett vei. Siden vi lever ute for oss selv, har vi bestemt oss for å utnytte det, og prøve å lære oss ting som baking. Målene blir gjort på magefølelsen siden vi ikke har noen målebeger, men til nå har ikke det vært noe problem. Faren for mer baking i julen er virkelig tilstede og dette har også blitt et het tema under kontormøtene oss i mellom. For å nevne andre seriøse temaer er: hva skal vi spise på juleaften, hvilken saft smaker best og hvilken is skal man spise neste gang man gjester Bôlô.

Nå er det under en uke til jul, og vi får besøk av en god gjeng vazahaer fra rundt omkring. Solbjørg og Ingeborg som jobber i Uganda, snart Kenya: tofineiuganda.blogspot.fr, Margrete og Karoline som jobber i Kenya: jelimoikenya.wordpress.com og karolinesandh.wordpress.com, og til slutt stamgjestene våre fra Antananarivo; Helene og Irmelin: lifeinmadagaskar.wordpress.com og irmelinmadagaskar.wordpress.com. Vi blir 8 til sammen, og vil feire en koselig og annerledes jul i lag, men ettersom Ole og Vegard er vertene og står for programmet, skal vi nok ikke lide noen nød. Julen vil nok bestå av mye annet enn vi er vandt med. Men hovedbudskapet er det samme og vi kommer til å nyte godt av fellesskapet. Vi har troa på en mer reflektert jul, som vi kan vokse på som mennesker.

Etter jula tar vi turen til Nairobi, Kenya, og Infield. Der skal vi først feire nyttår på Ezra-konferansen med en bra gjeng av Hald-folket, og ganske sikkert mange andre bra folk. Etter det fyres Infield i gang, med enda flere Hald-folk og lærere. Det blir en uke med masse moro i godt samlag. Så vil vi komme tilbake til Madda den 14. Januar. Planen er klar, og vi har en høyst spennende måned i vente. Hvor mange innlegg på bloggen det vil komme er usikkert, men mest sannsynlig ikke alt for mange. Men vi kommer med updates når vi føler for det. Og gidder.. 🙂

Til slutt vil vi komme med krisemelding: Vegards kamera er borte. Den ble sist sett på kontoret etter å fått over forrige innleggs bilder på pcen. Den observante seer vil da skjønne at dette betyr at alle bildene framover kommer fra Oles kamera. Og ettersom Ole ikke synes det er like gøy å ta bilder alene, skjer det også fort at mengden bilder reduseres en smule. Men vi skal fortsette å kjempe hardt for dere lesere som frykter mye tekst og lite bilder, ettersom vi kjenner oss igjen i den frykten.

Fornøyd!

Vegard (20), Tovo (25) og Ole (19)

Baobab

Jul i Skomakergata

Veloma.

Mila safosafo izahay!

Hei og hopp!

Nå er det en stund siden sist og en hel del har skjedd. For et par uker siden var vi begge syke og var sengeliggende i en halv uke. Antakeligvis var det noe med maten vi spiste, fordi vi ble syk samtidig og vi led av samme sykdom. Dessverre lærte vi uttrykket “mila safosafo izahay!”, som betyr “Vi trenger kos!” (Eventuelt: “Vi trenger dopapir”), først i ettertid av dette. Vi fant ut at det var særs lite kult å være syk i et annet land, og samtidig så var det midt oppi forberedelsene til åpning av senteret her. Så det var en god del arbeid vi gikk glipp av. For i forrige uke var det åpning av senteret og det var full aktivitet på tunet 24/7. På åpningsseremonien klarte vi på ufrivillig vis å sette oss blant hedersgjestene. Dette til tross for at vi mest sannsynlig var av de mindre betydningsfulle for senteret av de som var tilstede. I løpet av uken fikk vi truffet flere andre av de norske misjonærene og volontørene som er knyttet til NMS på Madagaskar. Flere av kveldene ble tilbragt i lag med dem. Det ble også viet masse tid til skriving av en oppgave, som kom overraskende brått på, men som vi allikevel har blitt forberedt på siden vi begynte på Hald. Så vi har hatt nok å henge fingra i den siste tiden.

Hedersgjest-plasser på sin plass

Vi prøvde også å komme oss på en fotballkamp mellom Mahajanga og Antananarivo, men siden dette var finalen i cupen, var køen litt for lang til at vi kom oss inn, og måtte derfor dra hjem igjen.

Forrige onsdag var vi med på noe veldig spennende. Vi skulle nemlig være med på besøk til en landsby. For å komme til landsbyen måtte vi ta en båttur på 3-4 timer. Det var eneste måte å komme seg til landsbyen. Når man kom til landsbyen var det som å gå tilbake i tid. Plassen var blottet for alt av teknologiske utstyr, med unntak av TV, som det tilsynelatende ser ut som er et must for et hvert hus her. Landsbyen var omkranset av palmer og baobab trær og hadde alle Ingrendienser som tilsier en idyllisk plass. Vannet var på 30grader og en fristelse som vi ikke klarte å unngå. Formålet med turen var å besøk hus, både kristne og muslimer, for å vise vår tilstedeværelse og lytte til hva befolkning hadde å si. Det ble også holdt et kort møte i kirka, ettersom innbyggerne der ikke har muligheten til å gå i kirka ellers. Dette er noe av arbeidet Shalom arbeider med. Vi syntes det var veldig interessant å være med på og få inntrykk i hva som er roten til Shalom. Båtturen hjem ble også en livlig og våt opplevelse. Bølger overfalt båten titt som det var og vi satt klissvåte gjennom hele turen. Dette var første, og blir kanskje eneste gangen her nede, man kjenner følelsen av å være ordentlig kald. Da fikk vi ihvertfall endelig bruk for langbuksene som ble tatt med.

I helgen som var fikk vi besøk av Irmelin og Helene fra Tana. Dette var en veldig koselig helg, preget av mye is-spising til glede for både jentene som, til nå, har spist særs lite is, og guttene som har spist særs mye is. Vi benyttet nesten hele 1.desember på et forsøk på å komme i julestemning på stranda. Starten på adventstiden var noe annerledes fra det vi var vandt med. Over 40 grader og strålende sol. Lite julestemning fra den kanten, men vi har likevel klart å fiske frem litt fra andre kanter. For vi fant nemlig sjokolade-julekalendere på kjøpesenteret her, så sammen med adventslys, blir det jul på oss i år også. Så er vi også i gang på å laste ned flere tradisjonelle julekalender fra norsk-TV, med et håp om at noen av de er ferdig før jul. Så vi bruker det vi har til å komme i rett modus. Starten på desember betyr også at movember er over. Men frykt ikke, vi skal fortsatt la skjegget gro.

Vi har også fått testet ut våre kokkekunnskaper, som har ledet til varierte retter. Vi kjøpte en stor pakke med pomfri, som fungerte som tilbehør til det meste. En slager til nå har vært pomfri med egg, som et resultat på mangel av andre varer. Men som de sier, så går alt i grisen, og vi tar også disse utfordringene på strak arm, med kameraet beredt. Som Vegard på sitt poetiske vis satte ord på det: “Det var ikke så mye som smakte godt, men det var heller ikke så mye som smakte direkte vondt.”

Grunnet vår vel utviklede mottakerbevissthet har vi lagt inn en liten sensur som vi kaller ute av fokus, for den sarte leser.

Tiden på øya har så langt gått skrekkelig fort. Vi har opplevd mye, men på den andre siden har vi ikke gjort alt for mye. Denne uken blir første “vanlige” uka til nå. I den forstand vi skal gjøre alt som er på den opprinelige planen. Likevel blir onsdag litt spesiell, da vi skal på gårdsbesøk hos en tysk bonde som har startet egen buisness. Vi vil også herved annonsere at premiereren på “Madagaskar 4 – på hjul med Ole og Vegard” er snart klar på den lokale kinoen (type: veldig lokal). Man skal ikke se bort for at det er muligheter for at filmen vil bli publisert her. Det er bare å stay tuned!

“Hamburger”

Åpning av shalom på hedersgjestplass

Vanntanken til landsbyen

Medbrakt middag fra Shalom

Kjerka

Dobbel tolk, Norsk -> Engelsk, Engelsk -> Gassisk

Nattverd

Inni Kjerka

Kjerka

Vår nye bestevenn her nede, Martin

Her er forresten utsikten fra kontoret vårt

Adresse!

Da har vi endelig skaffet oss en ettertraktet adresse for alle dere der ute med ferdigskrevne fanbrev og julepakker:

Ole Rasmus Grøtteland / Vegard Nevestad

Shalom FLM

BP 356 – Antanimalandy

401 Mahajanga

Madagascar

Vi har ok noen store gigantiske forventninger!

Ka det går i?

Da har vi inntatt Mahajanga og faktisk vært her nesten en uke. Shalom senteret er stedet vi skal bo på de neste 5 månedene. Plassen er utrolig flott, med masse flotte blomster, koselige folk og spennende dyr. Stedet ligger litt utenfor byen, men er nært sykehuset og døveskolen, hvor vi skal jobbe en dag i uken. Det er også verdt å nevne at det er varmt her. Veldig varmt. Type; svetter-hele-tiden-varmt.. Men det er nok noe vi blir vandt med. Videre hilser de med “Karekory” som minner mistenksomt om et norsk uttrykk…

For å komme oss til denne fantastiske plassen tok vi oss en snaue 11-timers busstur fra Tana. Turen gikk rimelig mye kjappere enn forventet, og vi fikk bare gjort halvparten av tingene på planen vår. Så neste gang må vi nok gå for en lenger rute. Under turen fikk vi et syn av den fabelaktige naturen på Madagaskar. Alt fra store fjell til små trær. En fornøyelse for et hvert syn. Ved ankomst Mahajanga ble vi godt tatt i mot av den flotte misjonærfamilien Sand. De er de eneste andre norske som vi har å gjøre med her i byen. Så i løpet av den første uken har vi spist middag og vært på stranda med dem. Vi er veldig heldige å ha noen som tar så godt vare på oss. Gasserne på tunet har vi også blitt kjent med, og ser veldig fram til å bli bedre kjent med flere. Alle vi har møtt er veldig hyggelige og imøtekommende. Som foreksempel en av damene på senteret som inviterte oss på grillmat etter at vi hadde vært her i to dager. Under det besøket ble vi kjent med sjefen på sykehuset og han tok oss med en tur på sykestuen for å vise oss et nyfødt barn uten rumpehull, som han skulle til å operere på. Noe slikt hadde vi neppe fått vært med på i Norge.

Varmen er et het stikkord for Mahajanga. Det er varmt døgnet rundt, og vi må huske å drikke mange liter vann til dagen. Noe vi ikke har vært fullt så gode på til nå, med ulikt resultat. Men vi lærer av å feile, tenker vi. En unsung hero når tempraturen blir så høy er Vifta. Den må få ekstra oppmerksomhet i dagens innlegg. Uten den hadde det nok blitt noen søvnløse netter.

Forrige uke hadde vi to timer på døveskolen der vi skal lede sportsundervisning og noe kreativ undervisning den neste tiden. Vi ble introdusert og fikk begge tegnspråknavn. Vi tenkte å starte med en litt mer avansert lek, og gikk for en variant av stein-saks-papir der man går opp et nivå for hver gang var vinner og ned hver gang man taper. Det følger ulike bevegelser med hvert nivå og målet er å komme til topps av alle nivåene før tiden er ute. Etter en lang stund med forklaring med døvetolk, og miming av de ulike nivåene (skilpadde, kanin, elefant osv.), viste det seg at stein-saks-papir ikke var en like naturlig ting her som i Norge. Vi måtte forklare hvordan det fungerte og endte opp med en stein-saks-papir turnering istedenfor. Men det falt i god jord, og vi hadde mer hell med de neste lekene.

I dag hadde vi vår første time som engelsklærere for en gruppe som, på forhånd, var på ukjent størrelse, av ukjent alder og på ukjent nivå. Men vi gikk ut i fra at de var ungdommer på rundt 30 stk, som vi skulle begynne helt fra skratch med. To av tre var ikke dårlig. Vi skulle undervise den godt voksne gjengen via gassisk som var et lite problem. Men en av de mer engelsktalende fungerte som vår tolk, og det viste seg og bli en morsom time der vi lærte dem om ukjente bokstaver som C, Q, U, W og X, og litt annet. Så nå kan vi endelig skyte på oss at vi har debutert som engelsklærere på et internasjonalt nivå.

Som en gavepakke til våre lesere vil vi gi dem både våre faste bilde-kavalde og highlights fra vår tur til Mahajanga i form av film. Noen vil si det blir som smør på flesk, noe vi er enige i. Nyt det!
(Ryktene skal ha det til at det er fare for mer film framover. Vi vil foreløpig ikke kommentere verken rykter eller spekulasjoner.)

This slideshow requires JavaScript.

Velome’ (Husk pollen i ‘about this awesome duo’!)

Skrikende kardemommedrops

Da har det blitt en stund og noen myggstikk siden sist innlegg. Vi har faktisk gjort en del, så det blir ikke bare innfyll denne gangen. For den tålmodige leser har vi også noen harmoniske bilder på lur.

Tirsdag for en uke siden tok vi en sykkeltur på noen timer sammen med vår fortsatt gode venn Tsanta til Tritriva-sjøen. Det er en tidligere vulkan som nå er et flott turistmål. Selve innsjøen ligger på mange moh. Så turen opp ba på en rekke klatringer, noe som gjorde at melkesyren snek seg oppover kroppen.

Slik så den altså ut:

Da Tsanta foreslo å låse fast syklene for å gå rundt vannet, presterte Ole å si “Nei, det er ikke noe problem, vi bare sykler rundt!”, og Vegard sa seg enig. Dette var da ikke den beste ideen vi kunne kommet med, siden det var ganske så bratt og ufremkommelig, særlig med sykkel. Dette førte til at vi måtte for det meste trille syklene ned til bunnen, noe som overraskende nok resulterte i at vi måtte bære dem opp igjen også…

Fra torsdag til søndag deltok vi på MM (misjonærmøtet). Der var alle som var tilknyttet til Nms og oppholder seg på Madagaskar samlet. Vi var en fin gjeng på over 30 pers. Sammen med jentene var vår jobb å passe på barna, og holde en form for barnehage. Jobben er ikke av den vanskeligste sorten ettersom de hele tiden finner på noe nytt spennende å gjøre.

Utenom det benyttet vi tiden til å bli solbrent og få flust av myggstikk. Men vi er jo i Afrika, så den så vi nesten komme. Lørdagskveld hadde vi festmiddag med underholdning. Vi så vårt snitt til å finne på noe sprell, og bidro med en særs barnevennlig sketsj. I løpet av disse dagene fikk vi også tatt bekjennskap med familien Sand. De fortalte oss masse om vår arbeidsplass i Mahajanga. Nå er vi sykt klare for å komme i gang der oppe! Turen hjem til Antsirabe var preget av et vannvittig værskifte. Det gikk fra voldsom varme, til høljendene regn.

Nå har vi gått inn i vår siste uke med språkkurs. På fredag skal vi ha presentasjon foran en antatt flott forsamling av gassere. Så om noen har tips til hva vi kan ha med, så er det fullt lovlig å si ifra! Den observante følger har nok allerede kaste seg ut på opptaderingene under siden “About this awesome duo”. Så for de som ikke har vært innom, er det en gyllen anledning til å ta turen innom nå!

Dagens tittel er sponset av: http://www.fictionalley.org/primer/title.html

 

This slideshow requires JavaScript.

Veloma’